Cappelengården

En større bybrann herjet det sentrale forretningsstrøket på Strømsø i 1694 eller 1695.

Cappelengården var blant de større handelsanlegg som ble reist etter brannen. Den eldste delen av hovedbygningen ble utformet som et tradisjonelt svalgangshus med celleplan og sto ferdig i 1697.


bilde
Cappelengårdens fasade mot Tollbugata består av tre byggetrinn (1697, 1718 og kontorbygningen fra 1721). Foto Wilse, 1912.


Romplanen i første etasje var derimot europeisk med forstue og representative rom mot gaten, og kjøkken og privatrom mot gården.

Trelasthandler og skipsreder Peter Arbo giftet seg med sin halvsøster og flyttet inn til jul i 1716. Han bygde seg opp til å bli ladestedets ledende borger, og sørget for at gården gjenspeilte hans posisjon i samfunnet.

Etter en ombygging i 1730-årene kunne Arbo vise fram et moderne barokkanlegg med elegante interiører, stue med pilastre på veggene, sal med hollandsk tapet og brannmurer dekket av fajansefliser fra Store Konggade Porselensfabrikk i København.

Gatefasaden og storstuen ble modernisert i rokokkostil av amtmann Andreas Fjeldsted i 1765-67, men ellers er en vesentlig del av huset intakt fra Arbo tid.

Cappelengården har navn etter trelasthandler og jernverkseier Peder von Cappelen. Han kjøpte anlegget av amtmann Peter Collett i 1784, og drev sine forretninger herfra i 53 år.

Cappelen regnes som en av Drammens mest betydelige borgere gjennom tidene. Som fylkets fremste industrimann satte han dype spor etter seg, og hans samfunnsengasjement ble lovprist i samtiden.


bilde
Fremgården er det representative av de to tunene i Cappelengården. Foto Wilse, 1912.


Cappelengårdens nyere historie er knyttet til kolonialgrossist Aug. M. Knudsen & Søn. Firmaet overtok gården i 1906 og drev sin virksomhet her til 1990. Tredje generasjon, Knud Sundre Knudsen, solgte i 1996.

Cappelengården har adresse Tollbugata 54 og består i dag av fem hus: Hovedbygning (1697 og 1718), drengestue (1690-årene), kontorbygning (1721), loftsbygning og bryggerhus (begge første halvdel av 1700-tallet).

Bryggerhuset var en del av en større driftbygning som ble revet i 1963. Lastetomten med sjøboder mot elva er skilt ut. Bodene fra 1695 og ca. 1810 ble omfattende restaurert av Sparebanken Øst i 2005-2006. Pakkhusene som ble revet i 1980-årene er gjenreist i ny skikkelse og innredet til kontorformål.

Cappelengården er utførlig beskrevet i et temanummer av tidsskriftet ”Rundt om Drammen”, nr. 3/1997.